Har du lyst å bli lærer ved NGI?

Vi søker deg som har utdanning i gestaltterapi og gestaltcoaching og erfaring med gestalt som metode fra næringslivet.

Å bli lærer ved Norsk Gestaltinstitutt Høyskole (NGI) innebærer en gradvis tilnærming til lærerjobben. Det første året vil bestå av opplæring i form av co- trening og veiledning. Deretter tilbyr vi fast deltidsstilling i størrelsesorden 50%.

Vi tilbyr et spennende fagmiljø med engasjerte kolleger og studenter. NGI har en sterk posisjon i gestaltmiljøet, både nasjonalt og internasjonalt og er en høyskole i utvikling. Skolen har et lite forskningsmiljø og ønsker å lede an i utviklingen av gestaltteori og dokumentasjon av gestaltfaglig praksis.

For ytterligere informasjon, kontakt rektor Bodil Stranden Riise på tlf. 911 31 876, e-post bodil@gestalt.no

Søknad med CV sendes ngi@gestalt.no innen 1. juni.

 

Verdens første professor i gestaltterapi

Vikram Kolmannskog, som har undervist og forsket ved Norsk Gestaltinstitutt Høyskole (NGI)  siden 2015, har blitt professor i gestaltterapi.
Verdens første professor i gestaltterapi!

«Dette må feires!»
sier rektor Bodil Stranden Riise.

Det er en sakkyndig komite med professorene Glenn-Egil Torgersen, Siri Gloppen og Herner Sæverot som har vurdert at Vikram nå er professorkompetent. Det er samme komite som vurderte at han var dosentkompetent i 2020. Da kunne NGI stolt annonsere at vi hadde fått verdens første dosent i gestaltterapi. Siden da har Vikram fortsatt å arbeide og utvikle seg pedagogisk og akademisk. Han har publisert fem nye vitenskapelige arbeider; komiteen trekker særlig frem Famlende foreleser på Teams der han reflekterer over en digital undervisningserfaring under pandemien.

Mer generelt skriver komiteen om de siste arbeidene hans at de utgjør

«et vitenskapelig bidrag til å utvikle, og metodisk og teoretisk forankre, gestaltfeltet gitt mot allmenne vitenskapsteoretiske perspektiver. Således er dette et bidrag også til å styrke påliteligheten og gyldigheten til fagfeltet.»

Vikram har veiledet masterstudenter og holdt presentasjoner på internasjonale konferanser – alt dette i tillegg til den ordinære undervisningen ved NGI. I åpningspresentasjonen på Metanoia Institutes Research Academy i januar 2021 snakket han om kjønns-, seksualitets- og relasjonsmangfold, et tema han er opptatt av i terapeutisk praksis, undervisning og forskning. Presentasjonen kan ses her. Vikram er også leder av FoU-utvalget ved NGI og har blant annet ledet arbeidet med å utvikle en ny FoU-strategi.

I sin rapport av 4. mars konkluderte den sakkyndige komiteen at «Vikram Kolmannskog er kvalifisert som professor i Gestaltterapi.» Dette ble raskt fulgt opp med ansettelse som professor ved NGI.

«Jeg fikk beskjeden samme dag som jeg giftet meg. Bodil skrev at hun ville gratulere meg dobbelt og at jeg nå kunne fortelle mannen min at han skåler med en professor,» forteller Vikram med et smil.

 

 

Vil du støtte at Norsk Gestaltinstitutt Høyskole (NGI) forsker på gestaltterapi?

NGI arbeider kontinuerlig med forskning og utvikling (FoU) som er et krav fra Nasjonalt Organ for Kvalitet i Utdanningen (NOKUT) for at terapi- og coaching utdanningene kan være en del av høyere utdanning i Norge.

Forskning på gestaltterapi er viktig for fagets videre utvikling og en viktig faktor i det pågående arbeidet for å få gestaltterapi anerkjent som forskningsbasert og fritatt merverdiavgift i Norge. FoU-arbeidet skal dessuten styrke sammenhengen mellom FoU og utdanningene, styrke de faglige nettverkene og bidra til økt samarbeid med nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer. Du kan lese mer om høyskolens FoU-arbeid her.

Å drive FoU-arbeid er kostbart. NGI mottar noe økonomisk støtte for de FoU-prosjektene som er godkjent av SkatteFUNN. Forskningen kommer alle utøvere av gestaltfaget til gode og vi inviterer deg med dette til å støtte NGIs forskningsarbeid ved å gi en pengegave som kan betales inn til kontonummer 1503.33.35323. Innbetalingen merkes «Støtte FoU».

NGI_nye nettsider

NGI har fått verdens første dosent i gestaltterapi

Vikram Kolmannskog, førsteamanuensis ved NGI siden 2015, har fått opprykk til dosent i gestaltterapi.

En ekstern komite bestående av tre professorer gjorde den sakkyndige vurderingen av Vikram.
«Komiteen er ikke kjent med at det finnes ‹professor/dosent i gestaltterapi› andre steder, faktisk i verden (via søk),» skriver de i rapporten som ble levert til NGI 4.mars. Dette er med andre ord historisk. Vi har fått verdens første dosent i gestaltterapi.

 

 

  • Ja, det er absolutt noe å feire og være stolt av, sier Vikram.
  • Og jeg håper at gestaltister generelt kan glede seg over og være stolte av dette sammen med meg. Dette er jo også en anerkjennelse av NGI og gestaltmiljøet. Jeg har ikke gjort dette alene.

 

 

 

Dosent eller professor?

En dosent er en såkalt toppstilling i akademia og er formelt likestilt med professor, forklarer Vikram.
Begge titlene krever omfattende forskning og undervisningserfaring, men typisk har dosenttittelen mer vekt på pedagogisk kompetanse og professortittelen mer vekt på forskning. Blant folk flest og akademikere er nok likevel det å være professor fremdeles mer anerkjent. Og selv om Vikram er stolt nå, har han hatt en viss prosess.

  • Jeg ble veldig glad da jeg fikk beskjed om at jeg hadde fått opprykk. Jeg trodde jeg hadde blitt professor. Så leste jeg den sakkyndige rapporten, og jeg var visst ikke professor likevel, men dosent. Og da ble jeg først litt skuffet.
  • Det var mange ulike følelser den dagen. Det jeg likevel kjente sterkest og som jeg er mest stolt av, er at jeg fra starten av ville og kunne forholde meg til hele prosessen – både opptur og nedtur – som en mulighet til å praktisere sinnslikevekt og oppmerksomhet. Dette er kvaliteter jeg har med meg fra meditasjon og gestaltterapi. Og dette er dypest sett viktigere for meg enn om jeg blir anerkjent som det ene eller det andre – eller ingen av delene.

Det er for øvrig kun i Norge at vi har dette skillet mellom dosenter og professorer. I utlandet og på engelsk er Vikram nå «professor of gestalt therapy» enkelt og greit.

 

Den slående bredden i faglig kompetanse

Og la det ikke være noen tvil: Komiteen var imponert over Vikram, ikke minst det de kaller «den slående bredden i faglig kompetanse». I tillegg til å være utdannet gestaltterapeut og veileder har Vikram juridisk embetseksamen, en spesialisert master i menneskerettigheter, en doktorgrad i rettssosiologi og BA og cand.mag. med fag som idehistorie, litteratur og språk. Han har utmerket seg med aktivistisk forskning vedrørende marginaliserte grupper som «klimaflyktninger» og transpersoner. Skjønnlitterær forfatter og poet er han også.

Komiteen som vurderte Vikram skriver at «han er radikalt tverrvitenskapelig i sin orientering» og anerkjenner «hvordan han i sin gestalt-baserte virksomhet – forskning, terapi og undervisning – bruker sin brede kunnskap fra andre fag (rettsvitenskap, klimavitenskap og økologi, samfunnsvitenskap og humanistiske fag) til å videreutvikle det gestaltteoretiske fagfeltet både teoretisk og pedagogisk. Han trekker her også veksler på andre sider av sin erfaringsbakgrunn, blant annet fra humanitært arbeid, konfliktløsning, og kunstnerisk virksomhet (dikt og skjønnlitterær prosa).»

Komiteen fremhever også Vikrams pedagogiske erfaring og bevissthet: «Både de mer eksplisitt pedagogiske arbeidene og den øvrige vitenskapelige produksjonen er preget av en pedagogisk bevissthet og tilnærming som gjør dem lett tilgjengelige på tross av faglig tyngde.»

Komiteen som vurderte Vikram, besto av professor i pedagogikk og PhD i psykologi Glenn-Egil Torgersen, professor i statsvitenskap Siri Gloppen og professor i pedagogikk Herner Sæverot.

 

Fra Gandhi til gestaltterapi

Selv om Vikram har gjort mye forskjellig i livet opplever han likevel at det har vært en rød tråd fra starten av.

  • Helt siden jeg var ganske ung har jeg vært interessert i åndelige og terapeutiske spørsmål og praksiser. Jeg ble tidlig introdusert til yoga og meditasjon av familiemedlemmer på morssiden. Helt siden jeg var ganske ung har jeg også vært interessert i menneskerettighetsspørsmål og hvordan vi kan skape et bedre samfunn for alle – kanskje delvis grunnet egne outsider-erfaringer som indisk-norsk minoritet og homofil.

Og disse to interessene henger sammen for Vikram:

  • Gandhi har vært et forbilde siden barndommen. I likhet med han har jeg lenge vært overbevist om at personlig og sosial transformasjon henger tett sammen. «All the tendencies present in the outer world are to be found in the world of our body. If we could change ourselves, the tendences in the world would also change», skriver Gandhi et sted, noe som også passer godt med gestalttilnærminger tenker jeg.
  • Jeg har funnet et slags hjem i gestaltterapi. Gestaltterapi er opptatt av person/miljø-felt. I dette faget kan jeg være nysgjerrig på og utforske menneskesinn og samfunn. Jeg kan arbeide åndelig og terapeutisk så vel som menneskerettslig og samfunnsengasjert.

 

Veien videre

Et tema Vikram er opptatt av for tiden er den økologiske krisen og hvordan gestaltterapi kan bidra til å adressere den. I fjor høst gjorde han en studie sammen med studenter på NGI som resulterte i artikkelen «Menneskesyn og gresstrå» publisert i Norsk Gestalttidsskrift. Han har fulgt opp denne studien på lærermøter og holdt nylig en workshop for studenter og ansatte.

  • Jeg vil holde en workshop til i løpet av våren, og jeg vil gjøre den gratis og åpen for alle som vil delta, både gestaltister og andre.

Vikram fortsetter også med nye forskningsprosjekter. Han har vært engasjert i homokampen i hans andre hjemland, India, siden 2009. Nå vil han også se nærmere på situasjonen utfra gestaltteori.

  • Jeg skriver på en artikkel om den indiske homokampen forstått i lys av teorier om kontakt. Det virker nemlig som om dommere som har hatt kontakt med homofile, har dømt mer i favør av oss og våre rettigheter enn andre dommere. Det kan gi mening utfra den såkalte «kontakthypotesen» i samfunnsfagene så vel som gestaltteori om kontakt.

En ny bok er også på vei. Det er en liten meditasjonsbok der Vikram trekker på sin erfaring med buddhistiske praksiser så vel som gestaltterapi. Foreløpig arbeidstittel er Becoming Buddha.

  • Den består av personlige historier og forslag til meditasjonsøvelser. Til forskjell fra mange andre meditasjonsbøker inkluderer jeg områder som sex, aktivisme og å gå på do. Jeg regner med at den er klar til sommeren.

Til sommeren har han dessuten fulgt nok en terapiklasse gjennom fire år. Dosenten er tydelig opptatt av studentene og undervisningen.

  • Det er stort for meg å ha vært med på den reisen, fire år med ulike prosesser, mye vekst og læring, også for meg selvfølgelig, og så er det mange nye gode gestaltister som bidrar i verden hver på sin måte!