Vi har fortsatt ledige studieplasser.
Søk her.

Ønsker du mer informasjon om studietilbudene, send e-post til ngi@gestalt.no 

NGI arbeider kontinuerlig med forskning og utvikling (FoU) som er et krav fra Nasjonalt Organ for Kvalitet i Utdanningen (NOKUT) for at terapi- og coaching utdanningene kan være en del av høyere utdanning i Norge.

Forskning på gestaltterapi er viktig for fagets videre utvikling og en viktig faktor i det pågående arbeidet for å få gestaltterapi anerkjent som forskningsbasert og fritatt merverdiavgift i Norge. FoU-arbeidet skal dessuten styrke sammenhengen mellom FoU og utdanningene, styrke de faglige nettverkene og bidra til økt samarbeid med nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer. Du kan lese mer om høyskolens FoU-arbeid her.

Å drive FoU-arbeid er kostbart. NGI mottar noe økonomisk støtte for de FoU-prosjektene som er godkjent av SkatteFUNN. Forskningen kommer alle utøvere av gestaltfaget til gode og vi inviterer deg med dette til å støtte NGIs forskningsarbeid ved å gi en pengegave som kan betales inn til kontonummer 1503.33.35323. Innbetalingen merkes «Støtte FoU».

Vikram Kolmannskog, førsteamanuensis ved NGI siden 2015, har fått opprykk til dosent i gestaltterapi.

En ekstern komite bestående av tre professorer gjorde den sakkyndige vurderingen av Vikram.
«Komiteen er ikke kjent med at det finnes ‹professor/dosent i gestaltterapi› andre steder, faktisk i verden (via søk),» skriver de i rapporten som ble levert til NGI 4.mars. Dette er med andre ord historisk. Vi har fått verdens første dosent i gestaltterapi.

• Ja, det er absolutt noe å feire og være stolt av, sier Vikram.

• Og jeg håper at gestaltister generelt kan glede seg over og være stolte av dette sammen med meg. Dette er jo også en anerkjennelse av NGI og gestaltmiljøet. Jeg har ikke gjort dette alene.

Dosent eller professor?

En dosent er en såkalt toppstilling i akademia og er formelt likestilt med professor, forklarer Vikram.
Begge titlene krever omfattende forskning og undervisningserfaring, men typisk har dosenttittelen mer vekt på pedagogisk kompetanse og professortittelen mer vekt på forskning. Blant folk flest og akademikere er nok likevel det å være professor fremdeles mer anerkjent. Og selv om Vikram er stolt nå, har han hatt en viss prosess.

• Jeg ble veldig glad da jeg fikk beskjed om at jeg hadde fått opprykk. Jeg trodde jeg hadde blitt professor. Så leste jeg den sakkyndige rapporten, og jeg var visst ikke professor likevel, men dosent. Og da ble jeg først litt skuffet.
• Det var mange ulike følelser den dagen. Det jeg likevel kjente sterkest og som jeg er mest stolt av, er at jeg fra starten av ville og kunne forholde meg til hele prosessen – både opptur og nedtur – som en mulighet til å praktisere sinnslikevekt og oppmerksomhet. Dette er kvaliteter jeg har med meg fra meditasjon og gestaltterapi. Og dette er dypest sett viktigere for meg enn om jeg blir anerkjent som det ene eller det andre – eller ingen av delene.

Det er for øvrig kun i Norge at vi har dette skillet mellom dosenter og professorer. I utlandet og på engelsk er Vikram nå «professor of gestalt therapy» enkelt og greit.

Den slående bredden i faglig kompetanse

Og la det ikke være noen tvil: Komiteen var imponert over Vikram, ikke minst det de kaller «den slående bredden i faglig kompetanse». I tillegg til å være utdannet gestaltterapeut og veileder har Vikram juridisk embetseksamen, en spesialisert master i menneskerettigheter, en doktorgrad i rettssosiologi og BA og cand.mag. med fag som idehistorie, litteratur og språk. Han har utmerket seg med aktivistisk forskning vedrørende marginaliserte grupper som «klimaflyktninger» og transpersoner. Skjønnlitterær forfatter og poet er han også.

Komiteen som vurderte Vikram skriver at «han er radikalt tverrvitenskapelig i sin orientering» og anerkjenner «hvordan han i sin gestalt-baserte virksomhet – forskning, terapi og undervisning – bruker sin brede kunnskap fra andre fag (rettsvitenskap, klimavitenskap og økologi, samfunnsvitenskap og humanistiske fag) til å videreutvikle det gestaltteoretiske fagfeltet både teoretisk og pedagogisk. Han trekker her også veksler på andre sider av sin erfaringsbakgrunn, blant annet fra humanitært arbeid, konfliktløsning, og kunstnerisk virksomhet (dikt og skjønnlitterær prosa).»

Komiteen fremhever også Vikrams pedagogiske erfaring og bevissthet: «Både de mer eksplisitt pedagogiske arbeidene og den øvrige vitenskapelige produksjonen er preget av en pedagogisk bevissthet og tilnærming som gjør dem lett tilgjengelige på tross av faglig tyngde.»

Komiteen som vurderte Vikram, besto av professor i pedagogikk og PhD i psykologi Glenn-Egil Torgersen, professor i statsvitenskap Siri Gloppen og professor i pedagogikk Herner Sæverot.

Fra Gandhi til gestaltterapi

Selv om Vikram har gjort mye forskjellig i livet opplever han likevel at det har vært en rød tråd fra starten av.

• Helt siden jeg var ganske ung har jeg vært interessert i åndelige og terapeutiske spørsmål og praksiser. Jeg ble tidlig introdusert til yoga og meditasjon av familiemedlemmer på morssiden. Helt siden jeg var ganske ung har jeg også vært interessert i menneskerettighetsspørsmål og hvordan vi kan skape et bedre samfunn for alle – kanskje delvis grunnet egne outsider-erfaringer som indisk-norsk minoritet og homofil.

Og disse to interessene henger sammen for Vikram:

• Gandhi har vært et forbilde siden barndommen. I likhet med han har jeg lenge vært overbevist om at personlig og sosial transformasjon henger tett sammen. «All the tendencies present in the outer world are to be found in the world of our body. If we could change ourselves, the tendences in the world would also change», skriver Gandhi et sted, noe som også passer godt med gestalttilnærminger tenker jeg.

• Jeg har funnet et slags hjem i gestaltterapi. Gestaltterapi er opptatt av person/miljø-felt. I dette faget kan jeg være nysgjerrig på og utforske menneskesinn og samfunn. Jeg kan arbeide åndelig og terapeutisk så vel som menneskerettslig og samfunnsengasjert.

Veien videre

Et tema Vikram er opptatt av for tiden er den økologiske krisen og hvordan gestaltterapi kan bidra til å adressere den. I fjor høst gjorde han en studie sammen med studenter på NGI som resulterte i artikkelen «Menneskesyn og gresstrå» publisert i Norsk Gestalttidsskrift. Han har fulgt opp denne studien på lærermøter og holdt nylig en workshop for studenter og ansatte.

• Jeg vil holde en workshop til i løpet av våren, og jeg vil gjøre den gratis og åpen for alle som vil delta, både gestaltister og andre.

Vikram fortsetter også med nye forskningsprosjekter. Han har vært engasjert i homokampen i hans andre hjemland, India, siden 2009. Nå vil han også se nærmere på situasjonen utfra gestaltteori.

• Jeg skriver på en artikkel om den indiske homokampen forstått i lys av teorier om kontakt. Det virker nemlig som om dommere som har hatt kontakt med homofile, har dømt mer i favør av oss og våre rettigheter enn andre dommere. Det kan gi mening utfra den såkalte «kontakthypotesen» i samfunnsfagene så vel som gestaltteori om kontakt.

En ny bok er også på vei. Det er en liten meditasjonsbok der Vikram trekker på sin erfaring med buddhistiske praksiser så vel som gestaltterapi. Foreløpig arbeidstittel er Becoming Buddha.

• Den består av personlige historier og forslag til meditasjonsøvelser. Til forskjell fra mange andre meditasjonsbøker inkluderer jeg områder som sex, aktivisme og å gå på do. Jeg regner med at den er klar til sommeren.

Til sommeren har han dessuten fulgt nok en terapiklasse gjennom fire år. Dosenten er tydelig opptatt av studentene og undervisningen.

• Det er stort for meg å ha vært med på den reisen, fire år med ulike prosesser, mye vekst og læring, også for meg selvfølgelig, og så er det mange nye gode gestaltister som bidrar i verden hver på sin måte!

Gestalt har endret mitt liv!

Gestaltmetoden traff meg midt i hjertet.  Jeg er blitt en fredsarbeider.

Jeg fikk en stor aha opplevelse underveis i gestaltstudiet. Jeg forsto plutselig at jeg reagerte som et offer, at jeg skyldte på omgivelsene på det som skjedde.

Jeg forsto at jeg ikke kan endre på andre, men jeg kan justere meg. Det var en WOW-opplevelse. Jeg ble mer bevisst og tok andre valg. Jeg var f.eks en for autoritær mamma. I løpet av årene jeg studerte gestalt har jeg blitt en mer ansvarlig mamma, kone, kollega og leder. Når jeg jobbet med ledere i flere kommuner i nord, fikk vi raskt tilbakemeldinger på at sykefraværet gikk dramatisk ned, alt på grunn av bedre dialog mellom leder og ansatte. I tillegg fikk jeg høre at de også fikk bedre relasjoner hjemme! Det kjente jeg meg igjen i.

En dag våknet jeg og tenkte: Fredsarbeid i heimen!

Gestalt ble min forretningsidé. Ideen er tuftet på den personlige utviklingen jeg fikk underveis i utdanningen. Jeg ønsket å gi denne gaven til fler, og fikk en idé om å tilby online kurs til foreldre for å nå fler. Vi gir gratis webinar, hvor deltakeren etterpå kan bli med på et 6 ukers kurs med mer.

Det har nå blitt en fulltidsjobb både for meg og min mann. Vi har blitt nr 1. i online bransjen i Norge. Nå er vi i ferd med å lansere oss internasjonalt med god hjelp fra Canadiske Bob Proctor.

Dette er en fantastisk reise på grunn av gestaltutdanningen fra Norsk Gestaltinstitutt Høyskole.

Jeanette Roede

Gestaltcoach, veileder og kursholder.

Jeg opplevde coachingutdanningen like mye som en lederutdanning, og ikke minst som en viktig støtte i selvutvikling.

Utdanningen satte i gang viktige og nyttige prosesser både privat og i jobb. I Roede tok jeg over ansvaret for opplæring av kursledere, med fokus på hvordan veilede mennesker i endring.
I den sammenheng har jeg brukt mye av filosofien, tankesettet og teorier fra gestalt.

Som leder har jeg også gjennom utdanningen lært mye om hva som skjer med meg i møte med andre. Det har gjort meg mer i stand til å vite når det er hensiktsmessig å være lyttende og undrende, og når jeg som leder også har ansvar for å skjære gjennom og bestemme.

Hans Morten Skivik

Programdirektør/Director Solstrandprogrammet

Studie i gestaltterapi har styrket meg i min daglige yrkesutøvelse. Det er et viktig bidrag i mitt møte med enkeltledere og grupper, samt i møte med virksomheter.

Jeg har fått en god faglig og praktisk balanse mellom det fenomenologiske paradigmet og den mer klassiske, rasjonelle og instrumentelle forståelsen av organisasjon og ledelse.

Her kan du høre podcast med Vikram Kolmannskog, 1. Amanuensis ved Norsk Gestaltinstitutt Høyskole