Konfluent pedagogikk

Ordet konfluent er fra latin og betyr sammenflytende, eller å bringe noe sammen til en helhet. Konfluent pedagogikk er en undervisningsmetode der teorien flyter sammen med studentenes tanker og emosjonelle og kroppslige erfaringer mot samme læringsmål. Konfluent pedagogikk kalles derfor også for helhetspedagogikk og involveringspedagogikk. 

Konfluent undervisning er erfaringsbasert læring der følelsesmessige, intellektuelle og psykomotoriske aspekter i lærings- og undervisningsprossesen er integrerte. Dette innebærer at studenten, samtidig med den intellektuelle og fysiske aktivitet i læring av fag og ferdigheter, også skal få kontakt med å lære og kjenne de følelser og kroppsreaksjoner som stoffet og arbeidet med det, vekker i hen. Sett på en annen måte kan vi si at dette helehetsprinsippet innebærer en integrering av faglig undervisning og personlig omsorg for studentene. 

I konfluent undervisning ser vi på hvert menneske som noe ganske særegent, og fordi hvert menneske er noe ganske særegent, kan det også på sin særegne måte bidra i og til felleskapet. Hvert menneske møtes med respekt og gis mulighet for å utvikle seg og sin særegenhet. 

Konfluent pedagogikk er meningsorientert pedagogikk. Dette betyr at vi eksplisitt legger vekt på at elever og lærere skal oppleve undervisningen som meningsbærende for dem. Dette innebærer at studentene ikke bare skal kunne tilegne seg god faglig kunnskap, men også at de ser at stoffet de skal lære angår dem, og at det de arbeider med på skolen, har sammenheng med det som ellers er viktig for dem i livet.

Professor George I. Brown, pioneren innen konfluentpedagogikk, sier det slik:

Om jeg i dag skulle sette et navn på konfluentpedagogikk, ville jeg kalle den “open system education”.

Helt sentralt i åpen systemteori er at et system, f. eks. et individ, en gruppe, en klasse, en organisasjon, et samfunn, bare kan vokse og utvikle seg i et åpent samspill med sine omgivelser, et samspill preget av gjensidig påvirkning og gjensidig avhengighet. Isolasjon, det være seg for et individ, en gruppe eller et samfunn, e. a. leder til død (entropi). Liv og vekst forutsetter åpent samspill med hverandre. Svikter ett ledd i dette intrapersonlige samspillet, virker det inn på hele personens funksjon og arbeidsinnsats. Når så den ene personen i en gruppe ikke kan yte full innsats, vil det, ut fra prinsippet ovenfor, igjen virke inn på hele gruppens innsats. I dette forhold finner vi kanskje den sterkeste støtte for å ta tak i undervisningssituasjonen til å hjelpe den enkelte, f.eks. med et personlig anliggende han er opptatt av akkurat da, selv om dette ikke har noe med selve undervisningstemaet å gjøre.