Takk til alle dere som var med på å gjøre min avskjedsforelesning til en minnerik aften, og som jeg tar med meg som et av de største øyeblikkene i livet mitt. Jeg ble rørt og overveldet over at så mange møtte opp, av mange varme klemmer og en fantastisk applaus etter forelesningen. Kvelden startet med noen personlige velkomstord fra prorektor Ann Kunish før jeg slapp til. Deretter gestaltet teater Mosaik vakkert og bevegende min historie, og humoristisk og tankevekkende deltagernes tilbakemeldinger. Talene fra Hans Petter Frydenberg og Vikram Kolmannskog har jeg vært så heldig å få på en minnepinne, slik at jeg har kunnet høre og fordøye ordene og varmen de utrykte, på nytt. Det samme har jeg gjort med Elisabeth Røst sine ord på vegne av skolen. Og takk for en morsom karikatur av meg, som henger på veggen til en påminnelse om denne aftenen, tegnet av Tove Holmøy. En spesiell takk til Yvonne Vogt som blant annet organiserte lokaler og mingling, noe som var med på å lage en festlig ramme rundt kvelden. Også en takk til Per Terje Naalsund som har filmet deler av kvelden, slik at forelesningen blir tilgjengelig for flere enn de frammøtte.
Parallelt med forberedelsene til avskjedsforelesningen har jeg skrevet et essay som heter: «Mitt liv med gestaltterapi» som publiseres i dette nummer av Norsk Gestalttidsskrift. Der har jeg skrevet mer om selve avslutningsprosessen, og sorgen jeg kjenner over å slutte på NGI. Jeg har også tatt med noe om mitt syn på gestaltterapi i dag på godt og vondt. Jeg føler nå at et kapittel i mitt liv er avsluttet, og jeg begynner å ane konturer av det som kan komme i framtiden. Det er fortsatt spennende og utfordrende å være et levende tenkende menneske lidenskapelig opptatt av gestaltterapifaget.
Gro Skottun
